Det å lage en ny nettside for bedriften er ikke bare et designprosjekt. Det er et strategisk grep som involverer mål, merkevare, teknologi, kommunikasjon og drift.
For mange beslutningstakere er prosessen forvirrende: Hva bør man tenke på, når bør man involvere hvem, og hvordan sikrer man at nettsiden faktisk gir verdi?
Denne lange guiden tar deg steg for steg gjennom hele reisen, fra forarbeid til drift. Underveis vil du få konkrete tips, råd og ikke minst varsellamper. Dette er guiden du burde ha lest før du startet.
OBS! Dette er ALT, og veldig få gjør alt. Artikkelen er ment for å gi deg innsikt til å ta gode beslutninger, basert på hva som er viktig for deg. Kontakt oss om du trenger hjelp.
Innholdsfortegnelse
Fase 1: Forarbeid og forankring
Forventningsavklaring
Et viktig punkt, tidlig i prosessen er å sette klare forventninger til hva man ønsker å oppnå og hva man kan forvente av både kunde og leverandør.
- Beslutningstagere
- Kommunikasjon
- Budsjett
- Avvik
- Leveringsfrister og forsinkelser
- Resultater
Det er helt naturlig at forventinger og levering kan ha avvik seg i mellom. Som du forstår fra dokumentet her så kan prosessen med å lage og markedsføre nettsider være kompleks. Her kan du forvente å få innblikk i «alt» man bør tenke på, det betyr ikke at det MÅ være slik. Og det er så og si ingen som følger dette 100 %.
Definer mål og hensikt
Det aller første du må avklare er: Hva skal nettsiden oppnå?
- Skal den skaffe nye kunder?
- Styrke merkevaren?
- Informere og avlaste kundeservice?
- Rekruttere ansatte?
Når man har en klar definisjon av hva man ønsker å oppnå, så får resten av oppgavene også en retning. Det er også forskjell på innhold hvor du ønsker å informere kontra innhold som skal selge.
Vi ser ofte at enkelte forsøker å selge (nettbutikk) på tjenester som hadde fungert bedre med kontaktskjema og motsatt. Når du vet hva du vil oppnå, så vet vi hva som må til.
Målgruppe og brukerreiser
Hvem skal bruke nettsiden? Potensielle kunder? Eksisterende kunder? Jobbsøkere? Presse? Ulike målgrupper kan komme inn på nettsiden på ulike måter. Det er også forksjell på ordlyd om du henvender deg til forbrukere (B2C) eller andre bedrifter (B2B). Alle har ulike behov, og svares på ulike måter.
- Hva ser de etter?
- Hvilke spørsmål har de?
- Hvilke problemer kommer de med, og hvilke løsninger har du?
- Hva skal de gjøre når de kommer inn?
God brukerforståelse tidlig i prosessen er essensielt for struktur, navigasjon, innhold og konvertering senere.
Analyse av dagens nettside (hvis du har en)
Om du har en nettside, så vil den kunne gi mye innsikt i hva dine kunder søker etter, og om du klarer å svare det ut. Vi ser blant annet etter:
- Hvilke sider er mest besøkt?
- Hvor mister du trafikken?
- Fungerer alt som det skal?
- Hvordan rangerer nettsiden på viktige søkeord?
Dette gir en viktig innsikt i hva som må beholdes, forbedres eller fjernes.
Mange har ikke etablert sporing/analyseverktøy på dagens nettside, som f.eks Google Analytics, Google Tag Manager og Google Search Console. Dette er verktøy som gir god innsikt, og om du har tid til det, så kan det være lurt å sette opp sporing i noen uker for å få inn litt data.
Kartlegging av konkurrenter
Vi sitter på analyseverktøy som gir mye innsikt i konkurrentene dine. Vi kan se hvor mye trafikk de får, og til en viss grad hvor den kommer fra.
- Hva gjør de bra?
- Er det tøff konkurranse?
- Hvordan kan du skille deg ut?
- Hvor stor digital markedsandel har du?
Vi ser tydelig forskjell på sesongsvingninger og om noen vokser eller taper terreng. Ved å følge med på konkurrenter, så kan vi også oppdage nye aktører og trender raskere.
Det er også slik at online, så kan konkurrentene dine være noe annet enn de du tenker på i tradisjonell forstand. F.eks. kan Finn.no, aviser, Gulesider, Kvinneguiden, universiteter m.m. være de som dominerer søkeresultatene, som du ønsker å ta plass i.
Fase 2: Identitet og designgrunnlag
Logo og grafisk profil
Grafisk design er et område hvor det er lønnsomt å investere litt i. Rett og slett fordi det betyr så mye for helheten og inntrykket, som igjen påvirker hvor mange som utfører ønsket handling.
Det er forskjell på om 1 % kjøper noe kontra 3 %, og all markedsføring får bedre resultat i all tid. (Prøv vår CRO kalkulator)
Det vi trenger er:
- Logo i ulike formater og varianter (helst i SVG og PNG versjon)
- Primærfarge og sekundærfarger (med fargekoder)
- Typografi: Skrifttyper til overskrifter, brødtekst og evt. andre elementer.
- Guide på bruk av ikoner og bilder
Profilmanualen er vår guide
En god profilmanual gir regler for trykksaker, skilt, firmabiler, profileringsartikler, nettsider og sosiale medier. Nå kan en profilmanual variere i pris, basert på hvor mye du vil inkludere. Og mange kjøper rimelige pakker som kanskje mangler nettopp nettsider eller digitale flater.
Graderinger, detaljer, fargegengivelse og plassering av elementer kan fungere helt annerledes på en trykksak i forhold til på digitale flater. Du må ha et aktivt forhold til hva du trenger, og sikre at du får det.
Profilmanualen vi trenger inneholder:
- Eksempler på bruk i digitale flater
- Retningslinjer for knapper, mellomrom, bildebruk, fonter og fargebruk.
- Eksempel: En liste med en fargepallett bør også vise hvor de skal brukes. F.eks som farge i bunn, bakgrunn, elementer, ikoner osv.
- Eksempler på ting man skal unngå, som mix av farger, overlappe elementer osv.
- Guide til bruk av logo i både negativ og positiv variant, og kanskje også bruk av logoelementer.
Vanlige feil
- Vi får en PDF med bilde av logoen, det er ubrukelig.
- Har ingen klar formening om farger i starten, men ønsker å bytte på de når siden leveres. Tidstyv.
- Bruker fonter fra ulike leverandører (Kan skape tregere nettside)
- Har kjøpt en font med begrenset rettigheter
- Ønsker samme uttrykk som på trykksaker (To forskjellige verdner)
- Bruker grafisk designer som ikke kan web! Ja det er forskjell. En logo som egner seg godt på en trykksak eller på siden av en bil, kan være ubrukelig på nett og motsatt. DET må designeren forstå.
- Den grafiske profilen har ikke tatt høyde for nettsider, sosiale medier og digital bruk.
Og har du laget firmalogoen selv? Da kan det være at du har laget noe som allerede er i bruk av mange andre!
Designprosessen
Nei, du trenger ikke alltid å ha profilmanual klart, eller en logo, du trenger ikke engang være opptatt av farger.
Det er ulike måter å designe en nettside på.
De fleste klarer å lage en fin nettside med lite informasjon. Så du MÅ ikke ha alt klart. Men det gjør prosessen enklere.
- Ad-hoc design
Webutvikleren lager designet «mens man går» – Dette er ofte raskt og du får en ferdig side eller forslag til elementer for godkjenning. Korreksjoner er mer tidkrevende. - Designskisser
En grafisk designer kan lage skisser i ulike design-programmer, som viser hvordan det vil se ut. Dette er en fin måte å få en følelse, samt korrigere FØR programmering starter. Skissene godkjennes og gis til webutvikler. - Prototyping er en mulighet for å prøve et design, gjerne laget i program som gjør at du kan klikke på knapper o.l. slik at designet er mer interaktivt. Dette er riktig metode om du ønsker å A/B teste ulike design på ulike brukergrupper.
Eksempler:
Her er en av våre kunder som har fått et Ad-hoc design. (Kundecase)
Av og til får vi ferdige design som er levert fra rene designbyrå, slik som for Spesialistbedriften.no – Vi har implementert designet i WordPress og står for det tekniske og hosting.
Fase 3: Struktur og innhold
Dette er min personlige favoritt. Strukturen og innholdet har svært mye å si for om du lykkes med nettsiden eller ikke. Dessverre er det mange som har hoppet over denne vitale informasjonen, og det er trolig derfor du sliter med å lykkes.
I et tenkt eksempel kan du selge betong, og vi oppdager at mange søker feilaktig etter sement? Hvordan kan vi fange opp den trafikken?
Eller at du selger «servanter», når folk søker etter «vask baderom»
Og hvor skal innholdet ligge? Hint, noen søk svares best ut av artikler, andre svares best ut av produktsider.
Søkeordanalyse som grunnlag
Om vi skal levere det innholdet som brukere leter etter, må vi først vite hva folk søker etter. Det gjør vi ved hjelp av en søkeordanalyse, hvor vi bruker våre verktøy, ser på konkurrenter og finner en rekke ord og fraser som finnes der ute i trafikkstrømmen.
Bildet over viser eksempler fra renholdsbransjen. Er det forskjel på søket «Renhold» og «vaskehjelp»? Hva er nyansene i disse variantene?
Det vi ser i bildet er:
- Søkefrasen
- Månedlig søkevolum
- Søkets intensjon (C er kommersiell intensjon, I er informativt søk)
- Vanskelighetsgrad
- Hvilket innhold foretrekkes i søkeresultatet.
- m.m.
Det neste vi gjør er å gruppere søkeord som bør være på samme side, og etter litt sparring med kunden, kommer vi frem til et forslag på sidestruktur
Sitemap & sidestruktur
Sidestrukturen skisseres opp, ofte i excel eller et grafisk grensesnitt og innholder
- Fremtidig url
- Forslag til meta-tittel
- Forslag til meta-beskrivelse
- Plassering i hierarki
- Kort beskrivelse på fokus og innhold
Alle nettsider bør ha et sitemap, det er en fil som ofte ligger på /sitemap.xml og som forteller søkeroboter om innholdet på nettsiden og gir en komplett oversikt over alle lenker som skal indekseres og bli funnet.
Vi må derfor merke sider som skal bli funnet og sider som ikke skal bli funnet.
Når vi har hva som skal med, er neste steg innhold
Søkeord og sidestruktur er alfa og omega, for at du lager innhold som faktisk kan få organisk trafikk. Det tar ca 1 dag å fullføre på de fleste nettsider og er kanskje den mest lønnsomme tiden brukt, fordi dette genererer verdi i hele nettsidens levetid. Prøv gjerne vår SEO kalkulator for å regne på forskjellen mellom lite og mye trafikk.
Tekstinnhold
Nå som vi vet hva som skal hvor, må tekstene produsere og bilder og grafiske elementer produseres. Av og til kan det også være lurt at tekster produseres FØR designeren slipper til, slik at de vet hvor mye plass som skal til, eller hva som skal være med.
- Overskrifter
- Introduksjon
- FAQ
- Mikroinnhold, knapper, lenker, feilmeldinger, menyer
- Artikler
- osv.
Hvem skal skrive tekstene? Jeg, du, tekstforfatter, AI? Det er noe som må avklares. Her kan man spare mye tid med å gjøre noe selv, men det kan fort bli dyrt om det ender opp med å forsinke prosessen. Uansett et punkt det er lurt å ta stilling til tidlig.
Anbefalt lesing: Hva er innholdsproduksjon?
Struktur og effekt for SEO
Hva er SEO? Strukturen legger grunnlaget for digital organisk synlighet fra AI og fra søkemotorene. Selv om man bør jobbe med SEO kontinuerlig eller over lengre tid, så er noe av det første jeg ofte gjør, å bryte opp eksisterende struktur og bygge den opp på nytt.
Alt det vi kan gjøre tidlig i fasene, henger sammen med alt som skal skje senere, blant annet SEO og også for AI-SEO
Fase 4: Produksjon og utvikling
- Nå som mål, design og struktur er satt, så kan utviklingen begynne. Det som er viktig å tenke på, før du kommer hit er hvilken publiseringsløsning er best?
En publiseringsløsning er også kjent som CMS (Content Management System)
Her kan du lese en guide for å få hjelp til å velge riktig CMS løsning
Når du kommer til denne fasen, så er det meste bestemt. Det er dyrere å ombestemme seg her, og koding og produksjon er i gang.
En utvikler er spesielt glad i:
- Gjenbruk av elementer, slik at en bildeseksjon finnes i en eller to varianter, uavhengig av hvor de brukes. At knapper ser like ut. Det gjør utvikling raskere.
- At bilder og tekster er klart til å puttes inn
- At de har vært involvert tidlig. Designere kan enkelt lage ting som er komplekst å programmere, og med dialog kan man unngå slikt, og spare tid.
- Tydelig designguide
- Ivareta eksisterende trafikk
- Sikre at Google ranking opprettholdes
- Selve lanseringen og publisering av ny nettside
Fase 5: Drift, Markedsføring og trafikk
En god nettside er ikke nok alene. Den trenger trafikk. Det er lurt av markedsføring og digital synlighet er en del av planen (og ikke minst budsjettet) helt fra starten.
- Når du har et klart mål, så designes den røde tråden fra tidlig i prosjektet, til du skal markedsføre.
- Hvordan skal du finne kunder? Skal de finne deg? Eller skal du ut i hvilke kanaler?
- Hvordan håndteres trafikken når den kommer?
- Er Google Ads lønnsomt?
- Hva med lover og regler?
- Hva med AI? Og har EU sin AI ACT noe å si?
Ved hjelp av analyser tidlig i prosjekter kan vi ha en klar formening om hva som fungerer for deg. For noen er søkemotoroptimalisering fantastisk. For andre kan sosiale medier eller influensere være en riktig vei å gå.
Det er alltid lurt å tenke langsiktig. Selv om betalte annonser kan gi raske resultater, vil mange oppleve at det likevel tar tid. Så tenk alltid på noen kampanjer som kan tikke å gå hele året, mer enn en start og sluttdato. For algoritmen bruker raskt noen uker på å levere godt.
Budsjett og kostnader
Du kan få en nettside for noen tusenlapper og du kan få nettsider som koster millioner. «Hva koster en nettside» er en av de vanskeligste spørsmålene å svare på.
Men dette påvirker prisen:
- Omfang og detaljer
Hvor ferdig skal nettsiden være? Skal du ha 100 sider med innhold, eller holder det å starte med 5? Skal du ha avanserte spesialfunksjoner? Eller kan vi bruke «hyllevare»? - Hvem som skal gjøre hva
Skal du/dere gjøre noe? Må vi inn med spesialkompetanse? - Teknologivalg
Skal vi bygge med etablerte løsninger eller skreddersøm. Også integrasjoner kan påvirke mye. - Mye eller lite grafisk produksjon
Ref tidligere nevnt «ad hoc» design, eller full prosess, og alt mellom.
Det som er lurt å er å bruke litt ekstra tid i starten til å lage planen og gjøre analysene. Det kan være forskjellen på en side som vokser eller en side som står stille. Og vi snakker 1-2 dager med arbeid.
Det er også lurt å være åpen om budsjettet. Det er lettere å si hva du kan få for X tusen, enn hva koster det å lage noe. Det er meningsløst å komme med et tilbud som må skaleres fordi det gikk langt over budsjettet ditt. Vi kan lage billige nettsider og vi kan lage lønnsomme nettsider. 😉
Våre priser er åpne, du ser dem her. Vi har også laget en pristilbud generator, så du kan lage ditt tilbud selv her.
Engangs- og løpende kostnader
Den teknologiske utviklingen er rivende rask. Det gjør at nettsider kan risikere å bli utdatert rask. Vi ser også at nettsider som ikke holdes oppdatert mister synlighet. Så om nettsiden din er strategisk viktig må du sette av midler til drift også.
Engangskostnader er:
- Planlegging
- Profilmanual/guider
- Skisser og design av nettsiden
- Produksjon av nettside og lansering
- Oppsett av sporing, analyser og kampanjer
Løpende kostnader er:
- Webhotell/server
- Driftsavtaler
- Markedsføring
- Tekstproduksjon
- Domener og lisenser
Nettsidens innhold bør revideres ofte. Det er ikke lenge siden jeg anbefalte årlig revisjon, nå anbefaler jeg halvårlig revisjon. Årsaken er rett og slett inntoget av kunstig intelligens og raske endringer i algoritmer og søketrender.
Du bør også tenke at du kanskje må gjøre redesign hvert 3 til 5 år.
Har du begrenset budsjett? Null stress, det går an å fordele engangskostnader. Man kan også starte med den minste mulige løsningen som er nødvendig og utvikle siden over tid. Veien til målet er overkommelig.
Kompetanse involvert
Et godt resultat krever flere fagdisipliner. Her er en oversikt over hvem som ofte er involvert:
- Rådgiver/strateg: Hjelper med mål, målgrupper, struktur og innsikt.
- Designer: Lager visuelt uttrykk og brukeropplevelse.
- Utvikler: Bygger funksjonaliteten og tilrettelegger teknisk.
- Innholdsprodusent / tekstforfatter: Skriver og strukturerer tekst.
- SEO-rådgiver: Sikrer synlighet på Google.
- Webmaster: Tar ansvar for sikkerhet, hastighet og vedlikehold.
- Spesialister på sosiale medier og betalt annonsering
- Foto og video
Ofte kan én person dekke flere roller, men det er viktig å vite hvilke kompetanser som faktisk kreves i prosjektet og hvem som gjør hva. Det kan være personer fra samme byrå, ulike frilansere, inhouse og eksternt.
